Det er mye man skal øve seg
på som liten. Eirik har ennå
en stund igjen innen han kan
løfte denne...

EMPIRE MØTER HILDE I AUSTRALIA

Det er ikke hver dag det ligger 2 norske båter ankret i samme bukt i Australia - begge Bavaria, begge 42". S/Y Hilde seilte fra Norge i 2008 med planer om et Atlanterhavstokt - som plutselig ble forlenget. Empire skulle egentlig vært underveis mot Sør Afrika. Vi møttes utenfor Arlie Beach innefor The Great Barrier Reef i Australia. Hilde underveis nordover, Empire underveis sydover. Det ble en lang, hyggelig og minnerik lørdagskveld da vi møtte Reidun og Finn - og deres følgesvenner i s/y Blues - ved Arlie Beach! Desverre skulle vi så alt for raskt videre - hver vår vei.
Såpass langt syd innenfor Revet begynner det igjen å bli trivelige seilingsforhold - ikke bare kuling midt i mot. Desuten er vi nødt til å kle oss, spesielt på nattevaktene. På denne siden av kloden går det mot vinter, og vi beveger oss stadig lenger sydover. Luften kjennes ut som frisk norsk tidlig vår!

VÆRFAST I PORTLAND ROADS

Med værmelding som lovet litt roligere vind i noen dager rundet vi Cape York 10. mai. Frisk bris fra ØSØ ga oss en fuktig seilas etter runding i humpete sjø. Siden dette er den fremherskende vindretningen på denne tiden av året, kan vi forvente motvindsseilas til vi er syd av Townswille, trolig enda lenger...
Værmeldingen lovet friskere vinder igjen 13. mai. Derfor kastet vi ankeret ved Portland Roads og avventet til vinden igjen roet seg. Foruten oss, lå der også en håndfull fiskebåter som villig delte bort fin makrell. To seilbåter holdt oss også med selskap en natt, men de var underveis nordover.
Nasjonaldagen blir feiret med videre seilas! Vinden har løyet og vi øyner håp om å komme et godt stykke sydover i løpet av de neste dagene.
GRATULERER MED DAGEN - 17. Mai !!!

FRISK SEILAS OVER GULF OF CARPENTARIA

Litt mer enn fire døgn etter at vi lettet anker i Gove lå båten igjen i ro. Like etter mørkets frembrudd 5. mai kastet vi ankeret vest av Possession Island. Seilasen over Gulf of Carpentaria var frisk - med vinden midt i mot hele veien. Det var egentlig duket for regatta over Australias svar på Biscaya, men våre venner Anna og Andrew i 47-foteren Stardancer returnerte til Gove etter 1½ døgns seilas.
Det er lenge siden vi har hatt så mye vann over dekk. Desverre fant noe av dette vannet veien inn i Empire, men ikke mer enn at det med jevne mellomrom lot seg tørke opp...
Om vinden tillater håper vi å seile rundt Cape York søndag eller mandag...

VI KAN SE AUSTRALIA

I morges kunne vi skimte lyset fra fyret på New Year Island i Northern Territorie - AUSTRALIA. Det ser ut til at har navigert rett...
Som vanlig når man nærmer seg Australia blir vi flere ganger hver dag overfløyet av Customs Coast Watch, som stiller de samme morsomme spørsmålene ved hver passering. Customs høres nesten litt skuffet ut når Kapteinen hver gang forteller at vi fortsatt bare er 4 personer ombord...
Fiskelykken har bedret seg. I fiskekonkurransen står stillingen 0-0-0-3. Kapteinen leder stort med Barracuda, Dorado og Blackfin Tuna vel ombord. Endelig kan det serveres fersk mat igjen. Omkring 250 nautiske mil gjenstår til Gove.

ENDELIG KOM VINDEN...

Mye motorkjøring sydover gjorde at vi tok en "pit stop" ved Lovina Beach på nordkysten av Bali (Indonesia) for dieselfylling. Med fulle tanker lettet vi anker 4 timer etter ankomst. Kursen ble satt østover på nordsiden av de indonesiske øyene Lombok, Sumbawa, Flores og Alor.
Den svake vinden som har vært, har vært vekslende i retning også etter at vi forlot Bali. Lyn og tordenstormene har så langt holdt seg på litt avstand og er et utrolig skue. Vi håper de fortsetter med å holde seg litt unna oss...
Fiskesnørene henger ute men det eneste de har fanget så langt er søppel. Delfiner, hval og fugl holder oss med selskap. Bortsett fra Empire og ett enslig containerskip er det få båter å se i Flores Sea. Vårt mannskap Christopher har funnet rytmen og ser ut til å trives på havet.
Da vi rundet 11 døgnet underveis var vi halvveis til Gove, i hvert fall i distanse målt i rette strekk. I skrivende stund nærmer vi oss nordøst spissen av Øst Timor og setter straks baugen i Arafura Sea.

EKVATOR FOR TREDJE GANG

Da den amerikanske båten Bahati med Betsy og Nat ombord plutselig måtte endre sine planer pga sykdom i familien hjemme i Amerika, tilbød vi deres mannskap Christopher å seile med Empire mot Australia.
Vi møtte Christopher Blake første gang da vi var i New Zealand. Der seilte vi som mannskap hos Christophers far Tony på den 72" store klassiske trebåten Thelma. For at Christopher skulle kunne komme seg fra Langkawi til Puteri ble avreise utsatt to dager.
Torsdag morgen 8 april kastet vi loss og satte kursen syd og østover. Singapore Stredet var "som vanlig" godt trafikert, men vi kom oss velberget over. Å krysse stredet kan sammenliknes med å løpe over en godt trafikert motorvei...
Om ettermiddagen fikk vi sågar litt vind og seilene kunne heises straks over i indonesisk farvann. Med god bør stod vi sydover vestsiden av Batam Island mot Java Sea.
Værmeldingen for de nærmeste døgnene ser lovende ut, med i det minste litt vind - fra rikitg retning. Vi er spente på hva slags vær de kommende dagene vil bringe.
9. april kl. 1415 (LT) krysset Empire ekvator for 3. gang siden vi kastet loss fra Norge. Også denne gangen fikk vi besøk av Neptun.
Sist natt tikket det forresten inn medling om "sea robbery" på Navtex'en for området 200nm nord for oss...

AUSTRALIA "HERE WE COME"!

Tirsdag 5. april kaster vi loss med kurs for nordkysten av Australia. Vi håper vind og diesel tar oss direkte mot enten Thursday Island, Gove eller Darwin. Seilasen vil trolig ta oss et sted mellom 20 og 40 dager. Deretter ser vi for oss å seile et stykke sydover østkysten før vi legger oss en stund i ro og venter...
Våre venner i Malaysia Yong Kim og Ho Keat har tatt oss med både hit og dit, for at vi skulle få tak i alt som er "kjekt å ha" - som det på egenhånd ville tatt evigheter å finne.
Lørdag arrangerte vi "seilkurs del 2" med våre venner. Det ble også servert norsk mat i forskjellige kategorier for nysgjerrige mala-kinesiske ganer. Vi håper en dag å se dem på besøk i Norge!
Ultralydundersøkelsen fredag vist et lite bankende hjerte. Alt så tilsynelatende "normalt" ut - trolig så vi bare èn... Heidi koser seg med litt morgenkvalme, men satser på at det ikke skal bli for plagsomt å være i begynnelsen av graviditeten under den lange seilasen.

NYE PLANER TAR FORM

Hadde vi fulgt våre siste planer skulle vi vært underveis mot Maldivene. Isteden setter vi nå kursen sydover - tilbake mot Malaysia og Indonesia. Om visum-søknadene ordner seg, setter vi deretter høyst sansynlig kursen mot Australia...
- det er godt planer er til for å kunne endres!!!

Vi gleder oss til snart igjen å være underveis!

ENDELIG UTE AV MUDDERHULLET!

Omsider ute av Boat Lagoon Marina - og klar for nye opplevelser. Noen få dager med klargjøring etter at Empire var tilbake i vannet ble til 10 dager - men så er skuta til gjengjeld gått gjennom fra topp til tå - eller fra baug til hekk. Det er utrolig hva som "samler seg" ombord etter nesten 5 år på lang tur. Vi har ihvertfall kastet litt - resten er i det minste ryddet og nyvasket.
Da vi ble satt på vannet etter landoppholdet ble vi tildelt en marinaplass der det på lavvann viste seg å være 70 CENTIMETER vann. At kjølen subber mudderbunnen på lavvann i Boat Lagoon er noe de fleste er vant til, men at hele båten skulle trees ned i mudderet likte Kapteinen dårlig. Faktisk var det Peder som synes det var litt rart at han fikk så mye sand i håven når han fisket ved siden av båten...
Da en vennlig henstilling om å få en plass med mer vann ikke førte frem, måtte Kapteinen "bruse litt med fjærene". Plutselig ble tonen en annen og vi ble sågar tildelt en marinaplass der skuta holdt seg helt fri fra bunnen - selv på lavvann. Det er jo litt irriterende å tre både nyoverhalt seilbåtdrev og rengjorte rorlagre i mudderet første dag etter landopphold!